St. Wojciechs kirke og dens historie

St. Wojciechs kirke, som ligger på den historiske St. Wojciech-høyden, har sine røtter tilbake til 1100-tallet da benediktinermunker fra Mogilno ankom bosetningen, etablerte et kloster og den første trekirken. Allerede på 1200-tallet ble landsbyen Święty Wojciech, som utviklet seg rundt klosteret, nevnt. Mellom 1348 og 1359 ble en murkirke reist, som på 1400-tallet fikk et tårn, som ble forhøyet i 1680 med en karakteristisk bindingsverksdel.

I 1537 rammet en stor brann kirken og klosteret, men takket være innsatsen til biskop Stanisław Karnkowski ble kirken gjenoppbygd. I 1575 ble den gjeninnviet, og i 1710 ble den overlevert til Misjonskongregasjonen St. Vincent de Paul (Lazaristene). Det var da sidekapeller ble lagt til og kirkens interiør ble beriket. Etter undertrykkelsen av religiøse ordener av de prøyssiske myndighetene i 1818, kom kirken igjen under omsorgen til bispedømmeprester, og de tidligere klosterbygningene begynte å tjene som prestegård.

Siden 1928 har kirken vært et sted for ærbødighet for relikviene til St. Wojciech, som oppbevares i et spesialbygd kapell. St. Wojciech-høyden, hvor helgenen ifølge tradisjonen underviste og ble gravlagt, har blitt et sted for årlige pilegrimsreiser. Denne begivenheten tiltrekker pilegrimer som i en prosesjon med relikviene legger ut fra Mariakirken i Gdańsk for å delta i en høytidelig messe på høyden.

For tiden tjener kirken som St. Wojciechs bispedømmesanktuarium, og i 1996 ble dens åndelige betydning fullført ved å skape St. Wojciechs Kalvarienberg, som fører til kapellet på høyden.